Som mange bordtennisentusiaster har fått med seg er det innført et nytt konsept for internasjonale bordtennisstevner, World Table Tennis – WTT.

www.worldtabletennis.com/home

Bakgrunnen for beslutningen om å danne WTT har vært fallende oppmerksomhet for bordtennis på TV og i sosiale medier. Det har rett og slett vært svært liten etterspørsel blant de internasjonale TV-nettverkene for å vise bordtennis. Ved de siste lag-VM har ikke ITTF klart å selge rettighetene i det hele tatt og det toppet seg ved individuelt VM i Budapest da selv ikke CCTV -det kinesiske TV-nettverket hadde eget studio i Budapest, slik de alltid har brukt å ha under VM. To år tidligere, i Düsseldorf, ble det ikke vist et eneste minutt bordtennis på riksdekkende tysk fjernsyn til tross for at Tyskland hadde flere kvartfinalister i single-klassen for herrer. Jeg har selv vært tilskuer på alle bordtennis-VM siden 2014 og det er liten tvil om at noe måtte gjøres med arrangementene.

Det har vært et ønske blant flertallet i ledende organer i ITTF, både i Board of Directors og blant markedsfolkene om at nye grep måtte til. I 2017 tok ITTF tilbake kontrollen over markedsrettighetene til internasjonal bordtennis i et forsøk på å løfte TV-eksponeringen. Det fungerte ikke, og derfor var det nødvendig å se nærmere på hva andre idretter gjør som lykkes med dette. Lavere medieeksponering har ført til dårligere markedsadgang som igjen fører til et dårligere produkt kommersielt. Pengepremiene i Pro Tour ble såpass lave at den spilleren som vant den konkurransen med aller høyest pengepremier i bordtennis (i Quatar) fikk lavere pengepremie enn de som ble slått ut i tredje runde i dart-VM… Da ITTF tilsatte en Chief Executive Officer, Steve Dainton, som fikk en slags libero-rolle sammenliknet med presidenten og generalsekretæren i ITTF, begynte det ganske raskt å skje ting som muliggjorde endringer i internasjonal bordtennis.

I dette arbeidet har ITTF hentet inn topp internasjonal idrettskompetanse. Til å lede arbeidet har de benyttet ingen ringere enn Fhilippe Le Floc´h, tidligere markedssjef i selveste FIFA og også UEFA med en ekstrem kompetanse på kommersialisering av toppidrett og et enormt nettverk innen internasjonal idrett, blant toppolitikere og med veldig gode kontakter i mediebransjen.

Floc´h så raskt at det måtte sterke grep til om internasjonal bordtennis skulle styrke økonomisk inntjening og øke mediedekningen for sporten vår. Etter en periode med research om den gjeldende situasjonen begynte han arbeidet med å se på muligheter for å løfte bordtennis på kort og lang sikt. Dette arbeidet ble naturligvis gjort i tett samarbeid med ledende organer i ITTF og en rekke nasjonale forbund. 

Floc´h konkluderte tidlig med at de internasjonale arrangementene måtte løftes betydelig, de måtte holde en helt annen kvalitet om bordtennis skal nå gjennom i medieverdenen, ikke minst om man ønsker å få ungdom til å interessere seg for bordtennis. Det ble utviklet helt nye kravspesifikasjoner og manualer for arrangører av stevner. I dette arbeidet har Floc´h vært svært kritisk til hvilke samarbeidspartnere han har knyttet til seg. Kun de som kan dokumentere internasjonal toppkompetanse på sine områder har blitt knyttet til satsingen, og det rapporteres at dette har vært en måte å jobbe på som ikke alle i internasjonal bordtennis har vært vant til. Skal bordtennis opp blant de store idrettene må man ha like god eller bedre kompetanse enn de store er Floc´h sitt klare mantra. 

Også innen markedsføringen har det vært nødvendig å rekruttere helt nye personer. Det har ikke vært noe krav at personene har ruslet rundt i en bordtennishall halve livet, men heller at de virkelig vet hvordan man skal selge inn bordtennis til media. Melissa Soobratty som har 20 års internasjonal erfaring med strategisk forretningsutvikling innen idrett og media leder denne delen av WTT.

WTT skilles i praksis ut som et eget selskap, men blir samtidig ITTFs kommersielle motor. Organiseringen er ikke helt ulik den i tennis der ATP står for organiseringen av de internasjonale konkurransene mens ITF, Det internasjonale tennisforbundet, jobber mer opp mot de nasjonale særforbundene og med utvikling for yngre utøvere.

WTT hadde sin første konkurranse i Macao i Kina 25.–29. november i fjor. Fra første kamp var det lett å se de enorme endringene som er gjort i hvordan vi skal presentere idretten vår. Arrangementet var av en helt annen kategori med en svært mye bedre TV-produksjon. Dette er absolutt et produkt man kan selge til TV-nettverkene. Spillerne som deltok var udelt positive til det nye konseptet og rapporterte at det ga dem en motivasjon til å satse enda mer på bordtennis.

I det nye konseptet skal pengepremiene minst dobles. Deltakerne er garantert en premiesum for å delta, i Macao fikk de som røyk ut i innledende med seg 150 000 kroner. Dette gjør at man får en større bredde i toppen, ved at flere har råd til å satse, og tid til å trene. Totalpremien for de største stevnene, Grand Smash, som tilsvarer Grand Slam i tennis, vil ligge på minimum tre millioner dollar, langt høyere enn hva premiene har vært de siste årene. I Grand Smash vil det delta 64 spillere av hvert kjønn. Det vil være fire slike stevner i året. Nivået under dette vil være WTT Champions med 32 deltakere, som arrangeres åtte ganger i året. Deretter følger WTT Star Conteders med seks konkurranser, 48 deltakere for menn og kvinner og under der WTT Contenders der de aller største stjernene ikke kommer til å delta normalt. Det vil også bli WTT Cup Finals med 16 inviterte spillere, omtrent som ATP-sluttspillet i tennis.

Liu Guoliang er valgt til president for WTT, i en mer seremoniell rolle, men det er viktig strategisk for å få Kna med fra starten av. For å fronte WTT i Europa er Jonny Cowan valgt som europeisk General Manager. Han irsk mester i bordtennis seks ganger, har også spilt internasjonal fotball for yngre landslag. Likevel er det hans kompetanse som markedsdirektør i fotballklubben Everton som ga han jobben i WTT, nok et eksempel på at man her henter kompetanse på øverste hylle.

For oss som elsker bordtennis må man si at WTT er gode nyheter. Endelig tar man de strategiske grepene som kan løfte internasjonal bordtennis ved å rekruttere nøkkelpersoner ut fra deres spisskompetanse og ikke ut fra idrettspolitiske hestehandler. Det er ingen tvil om at den korte tiden WTT har eksistert har arrangementene allerede blitt løftet mange hakk, og de har bare så vidt begynt.

Er alt positivt med WTT? Neppe. Ei utfordring er at man kan få et TV-format der det blir de samme få spillerne som møter hverandre hver gang. Slik er det i dag med blant annet snooker etter min mening. Enkelte særforbund (f.eks. det største i Europa) er redd for at deres seriesystem vil få svekket status på grunn av dette. Bundesliga er fortsatt en kommersiell suksess der flere lag har egen manager og markedssjef. Jeg tror dette kan løfte de største ligaene ved at bordtennis som sådan blir mer populært på TV.

Uansett om noen er kritiske, ITTF hadde ikke mye valg om de ønsket å løfte sporten. Om man ikke hadde gjort noe hadde man risikert å ende opp som med dart, der fallende medieinteresse i en årrekke førte til at de 30 beste spillerne brøt ut, dannet et eget forbund der de hentet inn topp markedskompetanse og fikk en enorm oppblomstring på fjernsyn og med live-publikum som har ført til at de beste spillerne nå tjener flere titalls millioner i året, og selv de som ligger mellom nr. 50 og 100 på rankingen kan leve av det. Og hvordan gikk det for det opprinnelige dart-forbundet BDO som ikke ville endre noe? De gikk konkurs like før jul…

3. til 13. mars kan du se årets første WTT-konkurranser. Kineserne hoder sine spillere hjemme helt fram til OL, men ellers vil de fleste topp-spillerne delta i Doha der disse konkurransene vil avholdes.

Les mer her.