21. til 28. april ble årets verdensmesterskap i bordtennis arrangert i Budapest. Vår egen Kevin Johansen var tilstede og bivånet det hele. Her er hans rapport.

Det var på mange måter som om bordtennisen kom hjem under VM. Budapest avholdt VM første gang allerede i 1929 og dette er fjerde gangen de avholdt VM i Ungarns hovedstad.

Ungarerne har også en stolt tradisjon i bordtennis helt tilbake til Viktor Barnas fem VM-gull på 30-tallet til Istvan Jonyers VM-gull i 1975 og Ungarns lag-gull i 1979 med Jonyer, Gergely og Klampar.

Landet har hatt en rekke toppspillere på kvinnesiden, ikke minst Csilla Batorfi som i 1986 ble kåret til årets idrettsutøver i Ungarn.

Ungarn har til sammen 68 gull og hele 202 medaljer i senior-VM i bordtennis. Kun Kina har vunnet mer.

Det var ventet at Kina nok en gang skulle dominere, og det gjorde de for så vidt, men likevel langt mindre enn i de to foregående mesterskapene. I Damer single var alle semifinalistene kinesere, men ikke i noen av de andre finalene var det helkinesisk. Det var første gang siden 2003 at det ikke var to kinesere i finalen i Herrer single. Dette er tross alt bra for interessen for sporten vår utenfor Kina.

Likevel ble det oppskriftsmessig kinesisk gull i alle klassene. Ma Long og Liu Shiwen ble de store vinnerne med to gull i single og henholdsvis Herrer double og Mixed double. Dette var Shiwens første individuelle gull etter å ha tapt flere finaler og semier. Hun vant sett 11-0 både i semien mot Ding Ning og i finalen og det viser stor styrke.

Ma Long viste at han er historiens kanskje største bordtennisspiller ved å forsvare sitt gull fra de to forrige verdensmesterskapene, han har i tillegg gull fra OL i mellom. Denne sesongen har han vært mye skadet og var kun seedet som nr. 11, likevel vinner han og tar i tillegg double-gull, for første gang siden 2011.

Seedingen var for øvrig et kapittel for seg i dette mesterskapet, ikke si at bordtennis er forutsigbart:

  • Ingen av de åtte høyest seedede nådde semifinalen
  • Den ene semifinalisten, An Jaehyun, var seedet som nr. 127!
  • Det portugisiske paret som i semifinalen i Herrer double ledet 8-4 i sjuende sett og hadde en fot i finalen var seedet som nr. 62 av 64 par…
  • Dimitrij Ovtcharov var som vanlig for høyt seedet, han klarer sjelden å komme forbi andre runde i VM

Før VM startet var det knyttet forhåpninger til Xu Xin som var seedet som nr. 2. I VM har en penneskaftspiller ofte vunnet mesterskapet når det spilles i et år som slutter på -9, blant annet Wang Hao i 2009, Liu Guoliang i 1999 osv. Xu Xin røyk imidlertid ut i andre runde som Simon Gauzy fra Frankrike som var den eneste sikke-kineseren som slo en kineser i Herrer single.

Mest gledelig med nordiske øyne var naturligvis de overraskende resultatene til Mattias Falck som spilte seg helt til finalen, første gang siden 1997 at en svenske tar medalje i single. Mattias var nok litt heldig med trekningen, han møtte ingen kinesere, mens Ma Long måtte slå ut to kinesere på sin vei til finalen. Likevel gjorde Mattias Falck en kjempeprestasjon, ikke minst semien mot debutanten fra Korea som markerte seg sterkt under hele mesterskapet.

Svensk media levnet Mattias 1.5 prosent sjanse for å vinne finalen, og det var nok ca. så stor sjanse han hadde. Han gjorde for mange upressede feil og serven var ikke god nok slik at Ma Long lett kom til med åpninger. I tillegg var returene til Ma Long så gode at Mattias ofte måtte skjære tilbake og da avgjorde Ma Long. Likevel tok Mattias ett sett og var så offensiv han kunne, med god coaching av Jørgen Persson. Arrangørene hadde laget en fantastisk ramme rundt finalen, med flotte spillerrepresentasjoner, kulturinnslag og fullsatt arena.

Skal Mattias ta ytterligere steg må han bli mindre allergisk mot å reise. Han vil ikke spille Champions League fordi det er for mye reising. Han vil heller ikke være proff i utlandet fordi det er for mye reising. Skal han kunne utfordre kineserne er neppe den svenske ligaen en god nok arena for han de kommende år. Uansett ble han hyllet av hele 8000 mennesker da han kom hjem til Halmstad med sølvmedaljen.

Internasjonal toppbordtennis er uten tvil inne i et generasjonsskifte. Ma Long, Fan Zhendong og Xu Xin har hatt sin topp og er på vei ned. Andre kinesere er på vei, men de har ikke enda den rutinen og mentale styrken som skal til for å vinne mesterskap. Derfor kan vi gå noen veldig interessante år i møte, koreanerne var veldig gode i dette mesterskapet og satser knallhardt på laggull på hjemmebane neste år. I tillegg til An Jaehyun har de blant annet Youngsik Jeoung som etter min mening er den som ligger aller nærmest kineserne i tempo og variasjon i spillet.

Japanerne som satser stort til OL i Tokyo neste år skuffet derimot. Harimoto var i kvarten i forrige VM og med to år mer rutine var det vel ventet at han skulle nå minst like langt denne gang. Han var også fjerdeseedet. Han røk imidlertid mot Yaehun 4-2 i lille-kvarten. Hong Kong-kineserne så vi også lite til. Harimoto lider litt av den japanske filososfien om å kun spille full speed ahead helt uten variasjon i fart og skru. Tyskland skuffet også, men noe av grunnen var at Timo Boll måtte trekke seg fra både single og double i sitt siste VM.

Karl Børre Reite sto for kyndig dømming i mesterskapet, blant annet i lille-kvarten. Det er flott at Norge har dommere som markerer seg godt i de store mesterskapene. Dommertabbe ble det derimot i damenes double-finale. På stillingen 2-2 i sett og 9-8 til de japanske jentene vinner de et soleklart poeng. Dommeren gir poenget til de kinesiske jentene. Ballen vises om igjen flere ganger på storskjerm og der ser man tydelig at dommeren tar feil. Det blir en voldsom pipekonsert mot dommeren, men de hadde fått klar beskjed om å ikke la reprisene på storskjerm avgjøre poenggivingen. Det er imidlertid trist at dette skjer i en kampavgjørende fase, og de japanske 18-åringene ble helt satt ut og tapte deretter kampen.

Spillet internasjonalt er helt annerledes enn for to år siden, det spilles mye mer backhand og blokk og langt mindre av det spektakulære loop mot loop-spillet. Likevel var det mye god bordtennis å se i Budapest. Høydepunktet var nok kvartfinalen mellom de to koreanerne som endte med knappest margin i sjuende sett.